Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ORMEFRØMALURT  

ORMEFRØMALURT
Artemisia cina
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ormefrø. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Artemisia cina O. Berg & C. F. Schmidt
Seriphidium cinum (O. Berg) Poljakov
Artemisia maritima var. stechmanniana Bess.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
DANSK:  Ormebynke.
ENGELSK:  Levant wormwood / Levant wormseed / Wormseed / Santonica / Chamomile-leaved artemisia / Sea wormwood / Cina.
TYSK:  Wurmsamen / Zitwer / Zitwerblüten.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien  (Asteraceae).
Illustrasjon fra Köhler 1887

BOTANISK BESKRIVELSE

Ormefrømalurt er en inntil 60 cm høy buskaktig, flerårig plante med opprette stengler, lange, tynne blad og små, avlange blomstrehoder. Tørkede, uåpnede blomsterhoder brukes i urtemedisinen. De inneholder 3-5 små, rørformede blomster. Blomsterhodene er omkring 3 mm lange og 1,5 mm i diameter, grønngule når de er friske, men blir brune etter å ha vært lagret en stund. Hvert blomsterhode har tallrike avlange og avrundete kurvdekkblad som overlapper hverandre. Urten har en bitter smak og en karakteristisk, aromatisk duft.

 
UTBREDELSE

Hjemmehørende i et område fra det østlige Middelhav til Sibir, men dyrkes også andre steder. Planten er særlig vanlig på steppene i Turkmenistan i områdene omkring Balkaschsjøen og Aralsjøen.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Cinae flos: Ormefrø. De såkalte ormefrøene er tørkede blomsterknopper av denne malurtarten. De ser ved første øyekast ut som små brunaktige frø (derfor navnet ormefrø), men er altså i realiteten blomsterknopper. Blomsterknopper fra både viltvoksende og dyrkede planter sankes. Drogen er også kjent under navnet Semen contra, som er en forkortelse for Semen contra vermes ("frø mot ormer").

 
INNHOLDSSTOFFER

Ormefrø inneholder bl.a. en eterisk olje med 1,8-cineol som hovedkomponent (opptil 80 %) og alfaterpineol og karavakrol. Videre seskviterpenlaktoner, omkring 2-6 % L-alfa-santonin og alfa-hydroksysantonin (= artemisin).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Dreper innvollsparasitter, særlig rundorm og trådorm. Febersenkende og fordøyelsesfremmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Innvollsparasitter som rundorm og trådorm. Homeopatisk også ved krampetrekninger, søvnproblemer og anfall hos barn, humørsyke, voldsom hoste og muskeltrekninger.
 
 
ORMEFRØMALURT

Planten var i den klassiske, greske verden kjent som middel mot innvollsorm, og den har siden vært brukt som ormemiddel. I 1830 renfremstilte en apoteker og en farmasøyt i Tyskland hver for seg stoffet santonin fra blomsterknoppene. Dette førte raskt til dannelsen av fabrikker for fremstilling av det svært så etterspurte legemiddelet. Det finnes 2-3 % santonin i blomstene, og i stedet for å frakte store mengder med blomsterknoppene fra Russland til Europa, kunne man nå sende det konsentrerte santoninet. Importen til Europa hadde tidligere vært 1000-1500 tonn ormefrø årlig, men nå kunne man nøye seg med å ta inn 20-30 tonn santonin.

Det var først på 1800-tallet at det ble klart at ormefrø ikke var frø, men blomsterknoppene på planten. Betegnelsen ormefrø ble likevel beholdt. Da disse blomsterknoppene smaker svært bittert, måtte apotekene sørge for å gjøre dem mer spiselige, noe som ble gjort ved å dekke dem med honning, treak eller sjokolade. Den smeltede sjokoladen med ormefrø i ble formet som små kaker, såkalte ormekaker. Disse har gjennom århundrer vært et virksomt og mye brukt middel mot barneorm.

Stoffet santonin i ormefrø er en sterk gift, især for spolemark og barnemark. Disse ormene blir lammet av giften og følger med avføringen ut. Santonin er særlig effektiv mot rundormer, og til en viss grad mot trådormer, men lite effektiv mot bendelorm. Preparater med santonin var inntil ca. 1950 de helt dominerende midlene mot barneorm, men er nå blitt erstattet av syntetisk fremstilte ormemidler. Planten er også blitt brukt som et febersenkende middel, og da den inneholder mye bitterstoffer har den en stimulerende virkning på fordøyelsen.

Siden santonin er giftig, var det ikke risikofritt å innta ormefrø, og mange ble santoninforgiftet. Forgiftningen kunne ytre seg som hodepine, kvalme, oppkast, diaré og synsforstyrrelser. Selv små doser av santonin vil gi betydelige virkninger på synet, særlig vil fargesynet bli endret. Santonin kan i store doser gi epilepsi-lignende kramper.

Ormefrømalurt i homeopatien

Homeopatmiddelet Cina lages av ormefrømalurt. Cina ble utprøvd i 1829 av Hahnemann, som følte at plantens verdifulle helbredende egenskaper gikk langt ut over den tradisjonelle bruken som et avføringsmiddel. Rastløshet, hektisk livsstil, nesepilling og skjæring av tenner er typiske symptomer for de som kan ha nytte av Cina. Søvnen er ofte urolig og preget av mareritt, og alle symptomer kan bli verre om natten. I tillegg til å brukes mot innvollsorm, har Cina også vært anvendt til behandling av krampetrekninger og anfall hos barn. I dag brukes middelet fortsatt mot orm, samt mot humørsyke, voldsom hoste, muskeltrekninger og søvnproblemer hos barn.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ormefrø må ikke tas under graviditet. Drogen skal bare brukes under kyndig veiledning, spesielt ved behandling av barn under 12 år. 10 g med ormefrø kan føre til dødelig forgiftning, men forgiftning kan også forekomme med terapeutiske doser, med epileptiske krampetrekninger, mageplager, kvalme, oppkast, nyreirritasjon, synsforstyrrelser etc.

 
KILDER
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Nielsen, Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1980.
Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger.  Oslo, Aschehoug & Co. 1957.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 10.01.2013
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn