|
BOTANISK BESKRIVELSE |
Ormefrømalurt er en
inntil 60 cm høy buskaktig, flerårig plante med opprette stengler,
lange, tynne blad og små, avlange blomstrehoder. Tørkede, uåpnede
blomsterhoder brukes i urtemedisinen. De inneholder 3-5 små,
rørformede blomster. Blomsterhodene er omkring 3 mm lange og 1,5 mm
i diameter, grønngule når de er friske, men blir brune etter å ha
vært lagret en stund. Hvert blomsterhode har tallrike avlange og
avrundete kurvdekkblad som overlapper hverandre. Urten har en bitter
smak og en karakteristisk, aromatisk duft. |
|
|
UTBREDELSE |
Hjemmehørende i et
område fra det østlige Middelhav til Sibir, men dyrkes også andre
steder. Planten er særlig vanlig på steppene i Turkmenistan i
områdene omkring Balkaschsjøen og Aralsjøen. |
|
|
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER |
Cinae flos:
Ormefrø.
De såkalte ormefrøene er tørkede blomsterknopper av denne
malurtarten. De ser ved første øyekast ut som små brunaktige frø
(derfor navnet ormefrø), men er altså i realiteten blomsterknopper.
Blomsterknopper fra både viltvoksende og dyrkede planter sankes.
Drogen er også kjent under navnet Semen contra, som er en
forkortelse for Semen contra vermes ("frø mot ormer"). |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Ormefrø inneholder
bl.a. en eterisk olje med 1,8-cineol som hovedkomponent (opptil 80
%) og alfaterpineol og karavakrol. Videre seskviterpenlaktoner,
omkring 2-6 % L-alfa-santonin og alfa-hydroksysantonin (= artemisin). |
|
|
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING |
Dreper
innvollsparasitter, særlig rundorm og trådorm. Febersenkende og
fordøyelsesfremmende. |
|
|
URTEN KAN BRUKES VED
FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvollsparasitter som
rundorm og trådorm. Homeopatisk også ved
krampetrekninger,
søvnproblemer og anfall hos barn, humørsyke, voldsom hoste og
muskeltrekninger. |
|
|
|
ORMEFRØMALURT |
Planten var i den klassiske,
greske verden kjent som middel mot innvollsorm, og den har siden vært
brukt som ormemiddel. I 1830 renfremstilte en apoteker og en farmasøyt i
Tyskland hver for seg stoffet santonin fra blomsterknoppene. Dette førte
raskt til dannelsen av fabrikker for fremstilling av det svært så
etterspurte legemiddelet. Det finnes 2-3 % santonin i blomstene, og i
stedet for å frakte store mengder med blomsterknoppene fra Russland til
Europa, kunne man nå sende det konsentrerte santoninet. Importen til
Europa hadde tidligere vært 1000-1500 tonn ormefrø årlig, men nå kunne
man nøye seg med å ta inn 20-30 tonn santonin.
Det var først på 1800-tallet
at det ble klart at ormefrø ikke var frø, men blomsterknoppene på
planten. Betegnelsen ormefrø ble likevel beholdt. Da disse
blomsterknoppene smaker svært bittert, måtte apotekene sørge for å gjøre
dem mer spiselige, noe som ble gjort ved å dekke dem med honning, treak
eller sjokolade. Den smeltede sjokoladen med ormefrø i ble formet som
små kaker, såkalte ormekaker. Disse har gjennom århundrer vært et
virksomt og mye brukt middel mot barneorm.
Stoffet santonin i ormefrø er
en sterk gift, især for spolemark og barnemark. Disse ormene blir lammet
av giften og følger med avføringen ut. Santonin er særlig effektiv mot
rundormer, og til en viss grad mot trådormer, men lite effektiv mot
bendelorm. Preparater med santonin var inntil ca. 1950 de helt
dominerende midlene mot barneorm, men er nå blitt erstattet av syntetisk
fremstilte ormemidler. Planten er også blitt brukt som et febersenkende
middel, og da den inneholder mye bitterstoffer har den en stimulerende
virkning på fordøyelsen.
Siden santonin er giftig, var
det ikke risikofritt å innta ormefrø, og mange ble santoninforgiftet.
Forgiftningen kunne ytre seg som hodepine, kvalme, oppkast, diaré og
synsforstyrrelser. Selv små doser av santonin vil gi betydelige
virkninger på synet, særlig vil fargesynet bli endret. Santonin kan i
store doser gi epilepsi-lignende kramper.
Ormefrømalurt i
homeopatien
Homeopatmiddelet
Cina lages av ormefrømalurt. Cina ble utprøvd i 1829 av
Hahnemann, som følte at plantens verdifulle helbredende egenskaper gikk
langt ut over den tradisjonelle bruken som et avføringsmiddel.
Rastløshet, hektisk livsstil, nesepilling og skjæring av tenner er
typiske symptomer for de som kan ha nytte av Cina. Søvnen er ofte
urolig og preget av mareritt, og alle symptomer kan bli verre om natten.
I tillegg til å brukes mot innvollsorm, har Cina også vært
anvendt til behandling av krampetrekninger og anfall hos barn. I dag
brukes middelet fortsatt mot orm, samt mot humørsyke, voldsom hoste,
muskeltrekninger og søvnproblemer hos barn. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ormefrø må ikke tas under graviditet. Drogen
skal bare brukes under kyndig veiledning, spesielt ved behandling av
barn under 12 år. 10 g med ormefrø kan føre til dødelig forgiftning,
men forgiftning kan også forekomme med terapeutiske doser, med
epileptiske krampetrekninger, mageplager, kvalme, oppkast,
nyreirritasjon, synsforstyrrelser etc. |
|
|
KILDER |
Chevallier, Andrew:
Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton,
Florida, CRC Press 2002. |
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo,
N.W.Damm & Søn AS 2002. |
Nielsen, Harald: Eksotiske
Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
Vasshaug, Jørgen: Nyttevekster i farger.
Oslo,
Aschehoug & Co. 1957. |
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine. Göteborg, AB Arcanum 1988. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's
Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden
tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger
å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst og bilder fra
denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk
eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 10.01.2013 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|